Str : 38-43 cm     8-11 kg 

Bedlington terrieren skiller seg ut fra de andre terrierne ved at den har et annet utseende og et mye mildere gemytt. Det er en allround hund som passer for de fleste. Det er en trivelig familiehund, vennlig, kjærlig, mild, lettlært, selvsikker, glad, livlig og har masse personlighet. Rasen egner seg godt til spor, agility og lydighet. Bedlington var faktisk den første hunden som fikk lydighetsutmerkelsen CACIOB (en Norsk tispe). Den elsker å ligge på fanget like mye som den elsker turer. Siden den er meget familiekjær liker den helst å være sammen med familien sin. Rasen kan være noe reservert mot fremmede og bør derfor få en del miljøtrening fra den er valp. Rasen ble tidligere brukt til jakt, kappløp og hundekamp. Noen av de gamle egenskapene finnes i rasen ennå men i mindre grad en tidligere. Les mer om rasens historie lengre ned på denne siden.

 

Mosjon/Friskhet 

Den er ikke spesielt mosjonskrevende, men som hunder flest trenger den regelmessig mosjon. Rasen trives godt i skog og mark, og følger deg gjerne på lange turer. En Bedlington er oftest rolig inne og energisk ute. Rasen er jamt over frisk og de fleste når en alder på 11-13 år. Det finnes imidlertid en arvelig leversykdom på rasen som heter koppertoxiose (CT), en form for hepatitt. I dag testes alle hunder som skal brukes i avl. De testes ved en DNA analyse som kan si om individet er syk, bærer eller frisk (bærefri). Slik kan man unngå å avle fram syke dyr. Les mer om  KOPPERTOXIOSE

 

Pelsen

Pelsen er myk, tykk og har en tendens til å tvinne seg, spesielt på hodet og beina. Rasen røyter ikke og trenger derfor regelmessig klipping om den skal beholde sitt karakteristiske utseende. Det varierer hvor ofte Bedlington-eiere klipper sine hunder, men en plass mellom hver 5 til  hver 12 uke er passelig. Jeg personlig synes det er greit å klippe de ca en gang i mnd, da ser de alltid velstelte ut, det går nokså raskt å klippe

de og pelsen holdes lettere fin og floke fri. Man bør bade hunden ca hver annen uke om de skal se velstelt ut. Rasen lukter ikke hund og er allergivennlig. De finnes i 4 farger : blå, sand, lever og blå med tan tegninger. Det vokser pels også i ørene og de må derfor nappes og rengjøres regelmessig.

                       

 

 

RASE HISTORIE

 

Opprinelse-Great Britaint

 

Rasen stammer fra England, Northumnerland. Bedlington Terrieren ble avlet fram av smeder og Gruvearbeidere i England på slutten av 1700 tallet. Arbeiderne hadde ikke råd til å ha så mange hunder og avlet derfor fram en en hund som var så mangfoldig som mulig. En hund de kunne bruke på jakt etter rev, grevling, hare og som også kunne holde rotter og mus unna hus og hjem. Hunden måtte ikke være for kortbeint om den skulle greie å jage kanin, og den måtte ha mot og stridslyst. De krysset ulike lokale terriere med såkalt Lucher typer (en type jakthund).

 

Den første Bedlington Terrieren ble født i 1825 i byen Bedlington i England. Han fikk navnet Young Piper (bildet under til venstre) og ble eid av Mr Joseph Ainsley. Piper ble til ved at Ainsley krysset to av hans egne hunder. Disse to hundene er stamforeldrene til dagens Bedlington. Bedlington Terrier (bildet under) og Dandie Diamondt Terrier (bildet under) har nær forbindelse med hverandre. Disse to rasene menes å ha samme opphav, det er skrevet at det ble født valper av begge de to rasene i et og samme kull. De to rasene ble så splittet og man antar at Bedlington ble krysset med Bullterrier. Rasen fikk i en periode navnet Rothbury Terrier og hadde et temmelig skarpt gemytt. Rothburyen ble benyttet i hundekamper.

 

 

 

 

         

                                                        

Den første rasebeskrivelsen ble skrevet omkring 1870 Til å begynne med var rasen kortbeint, strihåret og temmelig mørk i fargen. Senere ble det avlet inn såkalte Vint hunder, som førte til at rasen fikk buet rygg  og et mye mildere gemytt, slik vi kjenner rasen i dag.

 

De finnes ennå en liten gruppe av Bedlington som brukes til jakt, disse typene holdes i

England og kalles Working Bedlington.

 

 

 

 

RASESTANDARDEN

 

Helheten 

Hunden skal gi inntrykk av å være elegant, smidig, verdig, muskuløs og ha et mildt, vennlig utrykk. Pelsen er myk, tykk, ullaktig og står ut fra kroppen med en sterk tendens til å tvinne seg, spesielt på hodet og beina. Den skal ha en blanding av myke og harde hår som gir spenst. Fargen variere mellom  blå, lever, sand og blå med brune tegninger. Pigmenteringen skal være mørk. Blå hunder har sort pigmentering, lever og sand har brun. Fargen på toppen og beina skal være mest mulig lys/hvit .

 

Størrelse : mellom 38-43 cm høy og vekt ca 8-11 kg.

 

Hodet/Hals

Skallen: smal og pæreformet, dyp og uten stopp.

Lepper: tett tilsluttede , ikke hengende. Store velutviklede nesebor.

Ørene: er hasselnøtt formet, avlange, tynne, myke, fløyelsaktig og bæres lavt og flatt inntil kinnene. De skal ha en silkeaktig hårdusk nederst som formes/klippes som en dråpe. Øynene: er små, klare, dypt liggende og gir inntrykk av å være trekantet. Godt utfylt under øynene. Tennene: er store og sterke og de skal ha saksebitt.

Halsen: bør være lang og gradvis smalnede fra skuldrene og opp. Det skal ikke være overflødig

halsskinn. Hodet bæres høyt.

 

Kropp

Smidig og muskuløs. Ryggen er naturlig hvelvet over lenden, med opptrukket buk. Kroppslengden

bør være litt lengre enn høyden. Brystet er dypt, bredt og ribbena flate på siden. Halen er av moderat lengde, tykk ved hale roten og gradvis smalere. Bæres under rygglinjen i en fin bue.

 

Front/Bein 

Sett forfra skal beina være smalere sammen nede enn oppe ved brystet, som en trekant. Skuldrene er flate og skråstilt. Bena skal verken  peke innover eller utover. Sett bakfra skal den e bred ut mellom bena. Muskuløst bakparti. Bakbein virker lengre en framben. Hasene er sterke og lavt ansatt. De skal ha harepoter med godt samlede tredeputer.